Tarva · 63°N
63°41′N · 09°28′Ø
Det sønderrevne · Kildene

Bli kjent med
fragmentene

Disse er ekte. En steinkrets ingen kan forklare. Et sverd funnet og tapt. En krukke fra 1500-tallets Belgia på en norsk øy. Fragmenter som ble til novellesamling.

Scroll ned
Norsk stadsnamnleksikon

Tarva [tær'va] — yngre og norm. [tar'va] — øy, gard, fyr og po. i Bjugn komm., S-Trl.

Namnet finst òg som innsjønamn Tarven, og vi har eit fjellnamn Tarven i Aurland, SogFj. M. Olsen set T. i samband med gno. þorf f 'trong, naudsyn, gagn, nytte' og «namnet kan da sigte til innbringende fangst». Det er likevel rimelegare å rekne med ei gno. form *perf eller *terf. Er siste alternativet rett, kan vi her ha ei laging til den germanske rota *ter- 'rive'. Namnet ville da tyde om lag 'den sundrivne, filla' og skulle helst karakterisere heile øygruppa.

Heggstad, Hødnebø & Simensen · Norrøn ordbok
Karlsøysletta · Husøya
ID 66942-8
Fragment 01

Steinkretsen ingen
kan forklare

Funksjon ukjent · Trolig 400–600-tallet e.Kr.

På Karlsøysletta på Husøya ligger en steinring med diameter 10,5 meter. Steinen er lagt i en 1,8 meter bred voll, og rundt ringen er en grøft som minner om en fotgrøft fra jernalderen. Innenfor ringen: et vidt søkk og stein under torven.

I 1928 spekulerte arkeolog Pettersen i om det var en «hyttetomt». I 1956 ble den kalt en «holmgangsring», og deretter: en tuft for nordlendinger i sildefisket. Ingen av tolkningene er bekreftet. Da NTNU Vitenskapsmuseet gravde her i 2013, fant de ingenting som avklarte saken.

Ringen ble liggende åpen.

Nilsen, R. H. L. (2011) · Haugen, H. (2014) · NTNU Vitenskapsmuseet arkeologisk rapport 2014-1
Været · gravhaug idnr. 146808
Ca. 1940
Fragment 02

Sverdet som
forsvant

Yngre jernalder · Funnet ca. 1940 · Nå tapt

På Været, den fredede naboøya til Husøya, ligger to gravhauger med fotgrøft fra yngre jernalder. I den ene haugen ble det for omlag 80 år siden funnet et sverd — gravet opp av unggutter uten faglig oppfølging. Sverdet er i dag tapt og dets nåværende lokasjon ukjent.

Arkeologene som registrerte haugene i 2011 fant ikke spor etter gravingen, bare en forsenkning i den søndre haugen som muligens er resultatet. Det er uvisst i hvilken av de to haugene sverdet lå.

Øya er fredet som landskapsvern. Ingen kan lande fra 1. april til 31. juli.

Nilsen, R. H. L. (2011) · Askeladden-ID 146808 · Inge Mikkelhaug, pers. medd.

«Steinkrets. Lengst NV i feltet ved foten av Ø-V orientert bergrygg: Antydning til fotgrøft, pen sirkelformet kompakt ring. Tilsynelatende uten steinpakning i midten. Formål ukjent.»

Sør-Trøndelag fylkeskommune · Arkeologisk rapport 1971
Gammelgården · Husøya
1500-talls Belgia
Fragment 03

Krukken fra
Raeren

1500-tallet · Funnet i dyrkamarka

I dyrkamarka ved «Gammelgården» på Husøya fant grunneier Inge Mikkelhaug en spinnekrukke av et slag som ble laget i den belgiske pottemakerbyen Raeren mellom 1500 og 1620. De ble brukt av spinnersker til å fukte fingrene — krukken hang rundt halsen eller på rokken, trolig fylt med salve, olje eller vann.

At en slik krukke havnet på Tarva forteller noe om øyas posisjon i det atlantiske handelsnettverket. Tarva lå under Austrått godsgård siden før 1500-tallet, og Austrått hadde forbindelser langt utenfor Trøndelag. Jorda var mørk ved pløying, som mørk jord ofte er der folk har bodd lenge.

Stalsberg, A. (2005): «Spinnekrukke» · SPOR nr. 1 · Nilsen, R. H. L. (2011)
Karlsøysletta · 8 konstruksjoner
Funksjon ukjent
Fragment 04

Murene som
bøyer seg

Forhistorisk · Neppe husrester

På Karlsøysletta ligger åtte avlange steinkonstruksjoner, de fleste bananformede og orientert NØ-SV. Den lengste er 40 meter lang og 2–3 meter bred. De fremstår som lange, smale, halvmåneformede murer — «noe varierende inntrykk av ufullstendige steinkretser med meget stor diameter», skrev ØK-registrererne i 1971.

Hustufter er utelukket av geologiske grunner. Gravrøyser er «lite sannsynlig». Spor etter sjøfinner ble nevnt av arkeolog Gruner i 1956, uten belegg. I 2013 fant NTNU ingenting under de gravde konstruksjonene som avklarte funksjonen.

ØK-registrering 1971 · Nilsen 2011 · Haugen & Sauvage 2014

«Det er trolig hensiktsmessig å holde definisjonen av kulturminnefeltets funksjon helt åpent inntil videre. Kanskje kan nærmere undersøkelse av blant annet steinkretsen være nøkkelen til å forstå dette feltet.»

Haugen, H. · NTNU Vitenskapsmuseet · 2014
I dag
1000 år siden · +2 m
2000 år siden · +5 m
3000 år siden · +9 m
Karlsøysletta
Strandlinjekurve · Svendsen & Mangerud 1987
Landheving
Fragment 05

Havet som
trakk seg tilbake

Landheving · Ca. 400–500-tallet e.Kr.

Tarva er lav. Høyeste punkt, Stallhaugen på Husøya, er bare 30 meter over havet. Strandlinjekurvene for øygruppa forteller at Karlsøysletta ved 4 meters høyde tilsvarer havnivået rundt år 400–500 e.Kr. Sletten ble altså tørrlagt omtrent på den tiden fotgrøft-tradisjonen blomstret i Trøndelag.

Den første bosetningen knyttet til jordbruk kan ikke ha skjedd lenger tilbake enn 2000–2500 år siden. Steinkretsen og gravhaugene tyder på at folk bosatte seg nettopp da havet slapp sletten fri — og at de begravde sine døde der vannet nylig hadde ligget.

Nilsen 2011 · Haugen & Sauvage 2014 · Bondevik, Svendsen & Mangerud 1998
Karlsøysletta · sommer 2013
Tyngde: nok til å merke
Fragment 06

Strandrullen på
arbeidsbenken

Ukjent alder · Lagt ned med hensikt

Under utgravningen av oppmuring 66942-28 på Karlsøysletta i 2013 fant arkeolog Hanne Haugen en glatt strandrull plassert i steinkonstruksjonen. En strandrull er en stein som havet har rundet til over lang tid — den hører ikke hjemme langt fra strandlinjen, og ikke i en steinkonstruksjon med vilje.

Steinen ble lagt der av noen. Av hvem, og hvorfor, er ikke avklart. Den er nå i magasinet på NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim, registrert som funn fra et kulturminne uten kjent funksjon.

Haugen, H. · NTNU Vitenskapsmuseet · 2014 · Fotonr. Da56528

«Den tyske mannskapsstyrken på Tarva utgjorde rundt 2000 mann og totalt ble det reist 22 bygninger i tillegg til en rekke bunkere og andre anlegg.»

Landsvernplan for Forsvaret · Sør-Trøndelag Fylkeskommune 2011
16m 0m
Tarva · 1942
FUMO 214 "Würzburg Riese"
Fragment 07

Radaren som
hørte alliansen

1942 · Nord-Europas tredje største radarstasjon

I 1942 ble Tarva Nord-Europas tredje største radarstasjon. Konstruksjonen var 16 meter høy og 4 meter bred — fundamentet har en lengde på ca. 30 meter og ligger der ennå, på Hegersteinen. Typen het FUMO 214 «Würzburg Riese» («den store Würzburg»), og var konstruert for å spore allierte fly og skip med presisjon.

Tarva hadde dermed en dobbeltfunksjon: kystbatteri og øre vendt vestover. Etter krigen ble radaren demontert ned til fundamentet. Betongen er fremdeles synlig i kystlyngheia — en rektangulær flate som ikke passer inn i noe naturlig på denne øya.

Landsvernplan for Forsvaret · Østhagen, H. (2011): Skjøtselsplan for krigsminner på Tarva · Lokalitetsid 145747
28cm
Husøya · 1940–1945
MKB Husöen · 2000 mann
Fragment 08

De 2000 som
bodde her

1940–1945 · Atlanterhavsvollen

Fra sommeren 1940 ble to tredjedeler av Husøya gjennomfortifisert. Lokalbefolkningen ble fordrevet. Den tyske styrken vokste til rundt 2000 mann — på en øy med 130 fastboende i fredstid. Det ble reist 22 bygninger og et batteri med tre 28 cm slagskipskanoner fra første verdenskrig, opprinnelig kalt «Marine-Küsten-batterie Goeben», øremerket for Norge.

Kystfortet MKB Husöen var operativt i mars 1941. Etter krigen ble nesten alt revet. Men bunkerne ble stående. I dag beiter sauer i kanongroper. Løpegravene er fortsatt synlige mellom dem — stier mot stillinger som ikke lenger finnes.

Østhagen, H. (2011): Skjøtselsplan for krigsminner på Tarva · Lokalitetsid 145897, 146037, 146038

«Det var elleve hus på gården: fire våningshus, tre fjøs- og stallbygninger, ett stabbur, ei smie, ei brygge og ett båtnøst.»

Hypotekbanktakst 1886 · gjengitt i Tretvik 2003
HUSØYA AUNE SØRSTØ ÅKERVIKA NORDBUEN KARLSØYSL. VALØYA VÆRET HAVSUNDET N↑
Aune · Husøya
Onnfolk i pause · ca. 1928
Levemåte · Gårdsbruk
Fragment 09

Aune og de
andre navnene

1860–1900 · Husmannsplassene og øynavnene

På Tarva bodde det i 1900 tre husstander ved stedet kalt Aune — husmannsplasser under hovedgården, listet som nr. 14, 15 og 16 i folketellinga. Navnet er gammelnorsk auðn: ødemark, ubrukt land, det ingen eier ennå. Det er et navn som sier noe om tilstanden da plassen ble ryddet — at det var ingenting der, at noen tok det.

Øynavnene rundt Aune bærer samme lakoniske presisjon: Sørstø er den søre stø — landingsplass. Åkervika, vika der det var åker. Nordbuen (opprinnelig Nordbod) er den nordre fiskebua. Karlsøysletta er Karls øy-slette — en manns navn, en slette, en øy som ikke lenger er en øy fordi havet trakk seg. Været er gammelnorsk vár: vår — men brukt om et fiskevær, et utsted, et sted folk drog til.

Tre av «Aune»-husstandene. Samme navn, tre skjebner.

Tretvik, A. M. (2003): Landskap og levemåte i små kystsamfunn · NTNU Vitenskapsmuseet Rapport bot. serie 2003-4 · Norsk stadsnamnleksikon
Tarva · Det sønderrevne

Har du en historie
fra Tarva?

Kjenner du øya? Har du et bilde, en fortelling, en slektning som bodde her — eller bare noe du vil si til forfatteren? Ta kontakt.

Vi leser alt. Ingenting videreselges.

Det sønderrevne · Bjørn Henrik Hellandsjø

«Hva om et sted aldri
glemmer deg?»

Disse fragmentene ble til novellesamling. Steinkretsen ble til en ring som begynte med en jeger for 2500 år siden og aldri ble ferdig. Strandrullen ble til en stein en tysker la fra seg på en arbeidsbenk en sommerdag i 1938. Radarfundamentet ble til et øre. De 2000 soldatene ble til en stillhet mellom setningene. Og Aune — ødemarken som ble et sted der folk bodde — ble til tre navn i en folketelling og ingenting mer. Det ukjente ble til fiksjon — ikke for å gi svar, men for å stille det samme spørsmålet på nytt.

← Tilbake til boken